Jeg heter Jakumos Basko, utflytta trønder. Er opprinnelig fra Selbu, Kennel Jakumo, men fikk aspirant stilling ved Midtre Hålogaland politidistrikt Harstad og flyttet dit.

Har  vært på grunnkurs trinn 1 ved politihøyskolen. Det var skøy. Fattern hadde liksom mye bedre tid til å være sammen med meg. Vi fikk mye ut av dagene kan man si. Skal tilbake i slutten av august. Ser frem til det. Har fått skissert at jeg sannsynligvis skal opp til avsluttende "eksamen" på slutten av året, men fattern er ikke helt sikker enda. Han sier jeg er så jævla barnsli at han vil jeg skal "modnes". Fatte det ! Ellers er han jo svært fornøyd med at jeg er barnsli ?

Jeg er en hai på søksøvelsene. Feltet er gjort i en fei, spor er drittgøy men jeg har det vel litt travelt der enda. Fattern sier jeg er litt "nonchalant". Det er iallefall ikke no problem. På runderingen synes jeg meldings-delen er den desidert kjekkeste. Bruker ofte å starte meldingen på 8-9 m avstand, og de sier jeg har noe som heter 10-er melding, hva nå det er.
Fysisk sett er jeg i strålende form. Mista ei tann i fronten i fjor vinter da jeg kjeksa en kong som spratt fint bortover asfalten, men fattern sa det var greit nok all den tid det ikke var en hjørnetann.

Får snart en halvbror. Muttern og fattern skal til Sverige å hente en Cocker Spaniel i begynnelsen av juni 2006. Regner med det er grei skuring. Jeg er jo kjent for å gå svært godt overens med andre hunder. Livet er en lek, hvorfor kaste bort tid på å sloss viss en kan leke istedet sier  jeg bare. I tillegg er jeg jo nesten litt svensk jeg med i og med at både moren og faren min opprinnelig er fra Norpatorps i Sverige.


 Lennart Steffensen

Hei, jeg heter Enter og er en schæfer på sju år. Jeg er ansatt i politiet hvor jeg primært prøver å fange tyver og redde mennesker som har gått seg bort. Jeg har tidligere vært narkotikahund, men min nye eier "bygde meg om" til Patruljehund.

Jeg elsker å gå spor, og jakte å/ lete etter mennesker. Jeg har visstnok mye jakt i meg, og i følge fattern kan jeg bli litt stressa av dette. Heldigvis klarer han for det meste å roe det hele ned litt.

Favorittleken min er uten tvil Kong! Den gjør jeg ALT for. Men er det rundt,spretter, og går an å fange er jeg solgt.

Det jeg er mest stolt av når det gjelder meritter, er at jeg har sendt fattern på legevakta en gang, samt at jeg har funnet et par bortkomne mennesker på leteaksjoner.

Jeg vil gjerne hilse til makkeren min Leo, som bruker å sitte i buret ved siden av meg på jobb. Han er en trivelig kar.